Klesbudsjett og yrkesvalg - tilfeldig eller en kvinnekamp?
Da vi etablerte Flor i 2017, var det etter en idé om at arbeidsklær til kvinner i mannsdominerte yrker måtte revolusjoneres.
Likestillingen i Norge er kommet veldig langt, og det er snart ingenting fysisk som hindrer kvinner i å bli hva som helst. Kulturelt er det en vei igjen å gå i mange yrker, men vi er på god vei. Klær har noe å si for hvordan vi blir oppfattet. Klær skaper folk sies det, og selv om Flor har mer fokus på funksjonalitet enn hvordan man ser ut, hjelper det å ha klær som passer til arbeidshverdagen. En skal føle seg vel i et Flor-plagg, og jeg kan selv gå god for at det også hjelper på arbeidslysten. Ikke minst føler man seg mer profesjonell (som bonde, slik jeg har erfaring med) når det kommer folk i tunet og jeg har på meg ordentlige klær.
Da vi startet Flor, visste vi at landbruket var et startpunkt for oss. Vi forsto at utfordringen rundt skikkelige arbeidsklær til kvinner også fantes i de fleste mannsdominerte yrker. Vi så raskt at vi kunne se utover landbruket, og ganske fort treffe andre yrkesgrupper som håndverkere, sjåfører, lagermedarbeidere etc.
Det som kom mer overraskende på oss, og som er tema for dette blogginnlegget, er hvor stort behovet viser seg å være også i de typisk kvinnedominerte yrkene. Etter at vi hadde vært i markedet en stund, fikk vi flere og flere spørsmål om vi hadde klær tilpasset arbeidshverdagen i barnehager. Det fantes få arbeidsklær som er godt tilpasset denne yrkesgruppen. Det er selvsagt stor forskjell på private og kommunale barnehager og private har ofte bedre ordninger når det kommer til avtaler og innkjøp.
I forhold til kommunale barnehager, slår det meg at det lett kan sammenlignes med andre kommunale områder som vei, vann og tekniske tjenester. I de avdelingene, er det helt andre budsjett i forhold til klær. Jovisst er det krav om refleks og synlighetsklær i de tekniske yrkene, men slitasje på klær gjør at det uansett hadde vært utenkelig å ikke få klær til det arbeidet som skal utføres. Det er ikke mye mindre slitasje på jobb i barnehage. Her er en også ute uansett vær, med krevende kunder (les: barn) som ikke tenker over hvor man søler. Det er mye høyt og lavt, inn og ut, av og på med klær. Det er nærliggende å tro at det kan ha noe med likestilling å gjøre dette også. Og da kan vi endre det!
I februar søkte Flor etter testpersoner til barnehage. Responsen var kjempestor, og vi fikk inn mange gode søknader fra hele landet. Det er tydelig at temaet rundt arbeidsklær til barnehageansatte engasjerer! Historiene som kom inn er mange, en forteller om et månedsbudsjett på 75,- per person til klær. Det er en gjenganger at de klærne som bli kjøpt inn ofte er herreklær (!) med fasonger som ikke er tilpasset kvinnekroppen. Og en får som oftest kun noen utvalgte plagg til bruk utendørs. De klærne man bruker innendørs må man stille med selv.
Som ansatt i barnehage er man en fagperson med mange arbeidsområder i løpet av en dag. Man er omsorgsperson, pedagog, organisator, administrator, og ikke minst en som med faglig tyngde møter foreldrene som en trygg ansvarsperson. Det er derfor viktig, oppi alt dette, å fremstå som profesjonell. Klær har mye å si for hvordan man fremstår, og ikke minst for hvordan man føler seg selv. Det var nettopp dette som var utgangspunktet for Flor da vi startet i landbruket. Ved å lage arbeidsklær som gjør deg vel, øker det arbeidslysten, og selvfølelsen i yrket. Det å se hvor lite penger som går til nettopp arbeidsklær i barnehage har vært en øyeåpner for oss, ikke minst i et likestillingsperspektiv.
I Flor ønsker vi å bruke stemmen vår til å sette fokus nettopp på denne problemstillingen. Det må komme en mer tilrettelagt satsing på klær til barnehageansatte.
